|
Bruken av Røkelse og Myrra i førhistorisk tid og Antikken. Hvilke andre aromatiske produkter er så berømte og omkranset av myter som røkelse og myrra ? De var de mest verdifulle produktene som fantes i førhistorisk tid og antikken - verdien kunne sammenlignes med gull og de var opphav til en betydelig rikdom i den sydlige delen av den Arabiske halvøy, nåværende Oman og Yemen.
Bruken av røkelse og myrra går tilbake til førhistorisk tid og da spesielt røkelse refert til som den aromatiske røyken som fremkommer ved brenning av aromatisk materiale over glødende kull. Gjennom århundrende ble brenning av røkelse ensbetydende med brenning av 'sann røkelse' fra den Arabiske halvøy. Denne røkelsen var prissatt over alle andre harpikser/kvaer untatt myrra - som var tre ganger dyrere - men røkelsen hadde til gjengjeld fem ganger så stor etterspørsel som myrra.
Hvorfor var så røkelsen og myrra så populære produkter ? Var det deres fine aroma eller bruken i parfyme ? Eller kunne det være de duftende urter og krydderenes egenskap til å maskere ubehagelig lukt og holde skadedyr og insekter unna ? Dette får vi aldri vite sikkert - men begge hadde flere bruksområder - i parfyme, make-up og medisin.
Den magiske røkelsen ble utvunnet fra et ganske enkelt treet som vokser i ugjestmilde og tørre områder på den sydlige delen av den Arabiske halvøy og øst i Afrika. På engelsk kalles røkelse for Frankincense som kommer av det gammel franske 'franc' som betyr fri eller ren, og det latinske 'incensum' som betyr vekke opp eller inspirere. Det blir også kallt for Olibanum fra det Arabiske navnet 'luban' som referer til den melkehvite saften som kommer fra treet; og på Hebraisk ble dette til 'lebonah'.
Myrra treet har det samme lite imponerende utseende som røkelse. Myrra vokser over et større område syd i Arabia. Den ekte myrra ble ofte solgt på markedene under det arabiske navnet 'karam' for å skille det fra den ugjennomskinnelige 'bdellium' som kom fra Afrika. Denne siste ble regnet for å være en dårligere variant og ofte blandet med den rene myrra. Myrra blir første gang nevnt av Exodus 30:23, og ofte referet til som 'mor' eller 'myr', som kommer fra det Arabiske 'murr' som betyr bitter.
Det er antatt at røkelse og myrra ble brukt som handelsvare for første gang syd i det gamle Arabia. Arkeologisk er det funnet skrifter i Eliat fra 2600 år siden. Dette er de første virkelige bevis på handel med røkelse. Tekstene forteller ofte om røkelsesoffringer i templene, selv om mange røkelsesbrennere også har blitt funnet ved utgraving av gravplasser. Røkelsen ble gjerne brent på små kube-formede altere som hadde en fordypning på toppen, med fire små ben stående på en kvadratisk plattform.
Theophrastus var antagelig den første som beskrev røkelses-trærne basert på egne opplevelser. Han var sendt ut av Alexander Den Store på en rekognoseringstur til sydkysten av den Arabiske halvøy med skip. Han forteller da at røkelse og myrra først ble brakt til templene, for å bli sortert og merket, før de ble solgt. En tiendel av høsten ble beholdt av prestene som syntes å ha et monopol på handelen. Og selvfølgelig ble røkelse offret til gudene, spesielt til solguden.
Importører av røkelse og myrra var først og fremst Egypt, Persia, Babylon, Assyria, Grekenland og Roma. Herodotus (ca 300 BC), den greske historiker og reisende, beskriver den årlige brenningen av tusen talenter (antikk enhet for vekt og penger) røkelse for den babylonske konge Nebukanesar. Dette tilsvarer ca 50,000 kg. Røkelsen ble brendt ved alteret i det store templet reist til ære for guden Baal. En lignende mengde ble gitt i gave fra araberene til den persiske kongen Darius (ca 496 BC), til ære for hans mange erobringer.
Det var en vanlig oppfatning at den gode røken som steg opp fra røkelsen dannet et bånd mellom mennesker og guder. En mere verdselig bruk er imidlertid beskrevet av Herodotus. I en prosesjon som ble organisert av kong Efiphanes av Syria, i anleding av en sports konkurranse, ble store gulltallerkner fyllt til randen med røkelse og myrra båret av en prosesjon med unge gutter, mens tilskuerene ble dusjet med duftende vann. En annen prosesjon fulgte etter med ett alter i gull, og på hver side en røkelsesbrenner i gull og elfenben.
Bruken av røkelse og myrra var ikke begrenset til til templer og kongelig bruk. Siden disse aromatiske stoffene kom fra naturlig materiale, så hadde de også en stor verdi i medisinen. Mye av de medisinske tekstene og parfymeoppskrifter fra omkring 4000 år BC og senere inkluderer røkelse og myrra. Disse finnes både i Egyptiske tekster (i rissede hieroglyfer og papyrus), i Bibelske bøker og i Greske og Romererske verker. Også kineserene, så langt tilbake som i det 10nde århundre, importerte røkelse fra Arabia til medisinsk bruk. | 
Ekte antikk Røkelse